Om boken

Vår datter Lillian:

«I denne boken kan du følge pappa sin utrettelige kamp for å gjøre livet så godt som mulig gjennom alle årene som har gått siden mamma ble syk. Han forteller åpenhjertig om usikkerhet, fortvilelse, fornektelse, aksept, samhold, mestring og mye kjærlighet. Og innimellom alt dette en konstant følelse av ventesorg og frykten for å ikke strekke til».

Bilde av Margot Bigton

Vår datter Margrethe:

«Nå ti år senere kan pappa se tilbake på mye erfaringslæring, som han gjerne vil dele med andre som kommer i en lignende situasjon. Han har tidligere delt sine erfaringer med andre pårørende gjennom flere innlegg for Pårørendeskolen, og han har holdt foredrag for leger og fastleger fra hele landet. Det var de gode tilbakemeldingene som satte pappa på idéen om å skrive denne boken der han forteller om hvordan sykdommen påvirket familien, og hvordan mamma og pappa har håndtert problemene underveis. Dette er en bok som kan være til god hjelp for mange».

Bilde av Bernt Bigton og Margot Bigton

En geriatrisk sykepleier:

«Dere har hatt en lang reise, og du har gjort deg mange erfaringer som du formidler på en tydelig og oversiktlig måte. Jeg synes du har greid å balansere godt mellom følelser og fakta. Du belyser også veldig godt viktigheten av kunnskap på ulike felt som er helt nødvendig når en skal legge til rette for personer med demens slik at de kan ferdes trygt i det offentlige rom. Dette er en bok med mye erfaringslæring, og den gir mange nyttige tips ikke bare til pårørende, men også til helsepersonell. Boken gir også anledning til refleksjon over egen rolle som hjelper på ulike nivå for ledere, politiker og det systemet vi er en del av».

Bilde av Margot Bigton