En håndbok for pårørende
Da min kone Margot fikk demens for ti år siden var spørsmålene mange og svarene få. Hva skulle vi gjøre? Det var så vanskelig å finne veien videre. Det var så mye vi ikke visste om helsevesenet, offentlige instanser, usikkerheten, frykten og sorgen. Hvem kunne vi snakke med, og hvor kunne vi finne hjelp? Søk på nettet ga fyldige svar om diagnoser, men få svar om hvordan vi skulle komme gjennom dagene og alle utfordringene vi til stadighet ble utsatt for.
Sykdommen utviklet seg sakte over mange år, og Margot fikk stadig større problemer med daglige gjøremål. Hun forandret seg gradvis fra en energisk og selvstendig kvinne til å bli totalt avhengig av hjelp til det meste. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å hjelpe henne, og vi fant stadig på nye «lure» metoder for å gjøre hverdagen lettere å mestre. Det er alle disse metodene og alt jeg har lært om demens, samarbeid og mestring denne boken handler om.
Det har vært mange vanskelige dager der utfordringene var større enn jeg kunne makte, men også mange fine opplevelser med nærhet, kjærlighet og glede. Margot sa ofte «vi må jo bare gjøre det beste ut av det», og det var akkurat det vi gjorde.